(04-14-2025, 01:41 PM)Leksa Skreiv: Så det du sier om å være resultatorientert kontra fokus på utvikling er jeg enig i.
Jeg sier ja takk begge deler men den som finner nøkkelen å kombinere dette vil lykkes VIF.
Det ene utelukker så klart ikke det andre.
Det er sannsynligvis en kjensgjerning at veldig mange unge fotballspillere blir avskrevet på veldig tynt grunnlag. Men det er også ulike typer med talenter. Vi driver mye med teknisk trening, derfor får vi bare fram kantspillere egentlig. Andre spillere har ekstremt gode holdninger i forhold til trening, men de faller kanskje litt gjennom.
Så når det gjelder spillerutvikling så vet vi jo en hel masse. Der er vi kanskje faktisk litt for resultatorientert. For vi vet jo i utgangspunktet at at talent og ferdighet ikke er det samme. Så når vi ser på en kamp mellom 13-åringer så ser vi på ferdigheter der og da, og kanskje håper at det også er talent.
Men når man snakker om kultur så kan det ikke være veldig mange ting samtidig. Skal man ha en vinnerkultur så må man også være resultatorientert. Og ALLE valgene lederne tar må dreie seg om å vinne neste kamp. Da ser man på resultatet og ikke bak resultatet. Men det går så klart an å ha en vinnerkultur rundt et førstelag og et utviklingsfokus rundt andre lag i klubben. Men hvis man begynner å gjemme seg og se bak resultater, gode prestasjoner, bra utvikling på spiller A, B eller C. Eller noe annet, da skapes det ikke en vinnerkultur.
Nå har vi jo gjort en del endringer så klart i både strategi, ledelse og sånt. Men når vår tidligere styreleder Tuva uttaler at det viktigste vi driver med er spillerutvikling, så skaper ikke det vinnerkultur. Hvis vi altså forutsetter at vinnerkultur og utviklingskultur ikke er det samme. Når de i og rundt klubben ikke skjønner hva vi som klubb prioriterer høyest så blir det litt valgfritt hva man ønsker å fokusere på. Som når Fagermo skrøt av hvor mye vi hadde solgt spillere for, ikke hva vi hadde vunnet med han.
Da blir det litt som Alice i eventyrland egentlig.
Alice spurte katten om hvilken vei hun burde gå og katten svarer at det avhenger av hvor hun skal. Alice svarer at det ikke er så farlig, hun vil bare bort. Og da svarer katten at da spiller det heller ikke så stor rolle hvilken vei hun velger.
Og det er vel litt sånn jeg føler det har vært. Vi har ikke hatt en veldig konkret plan, derfor kan vi skryte litt av det vi har fått til, etter at vi har fått det til. Så er det litt tilfeldig om det er en tredjeplass i serien, som det var i 2020, eller om det er noen store salg. At vi har 5 stjerner i akademi, flest ungdomslandslagsspillere eller hva det nå skal være. Og det er jo imponerende det, men enda mer imponerede hadde det jo vært om vi på forhånd hadde prøvd på det.
Når du ser den gamle strategiplanen, den som Espeseth laget, så er det jo bare en haug med mål, noen er faktisk i konflikt med andre mål. Så gjør alle så godt vi kan, så teller vi opp til slutt, og så kan vi skryte av at vi nådde ganske mange av målene våre. Men om det er det ene eller om det er det andre, det vet vi ikke på forhånd. Så kan det settes i kontrast med den eldgamle historien om da president Kennedy var på omvisning på NASA, han spør rengjøringsbetjenten om hva han gjør og får til svar at han bidrar til å lande en mann på månen. Og rengjøring var hans bidrag til det. Det var en situasjon der absolutt alle visste hva målet var, og selv om det var ulike bidrag, så bidro alle til det samme.
Og også hos oss så tror jeg ikke mange for 20 år siden, i 2005, var i tvil om hva som var målet med sesongen. Det var å vinne gull, ikke gi DFH eller noen andre spilletid. Så skal vi skape en vinnerkultur så må vi også sette oss mål. Og så må alle jobbe for å nå det målet. Når vi selger den beste spilleren vår og investerer i treningsrom, sånn som Fagermo gjorde, så sier vi jo ganske klart og tydelig at vi ikke er så opptatt av å vinne. Når vi sloss om medalje i 2019, feier Glimt av banen med 6-1 så kan ikke det neste vi gjør være å selge vår beste spiller og la være å ersatte han.
Men jeg tror i hvert fall at vi har kommet oss et lite skritt videre da. Vi har skjønt nå, til slutt, at vi ikke skal lete etter en Nils Arne Eggen som fikser alt på egen hånd. Og at ansvaret spres på flere. Så Bakke trenger ikke være klubbygger. Han trenger ikke være speider, han trenger ikke være økonom, han trenger ikke lage rekrutteringstrategier og sånne ting. Hans eneste oppgave er å vinne kamper. Så han MÅ skape en vinnerkultur.