(11-06-2023, 09:00 PM)hmchrist Skreiv: Huff, her er jeg ambivalent.
Er vi sikre på at det er mer publikum gutta trenger?
Pleier de å senke skuldrene og spille festfotball når tribunetrøkket er på topp?
Klarer vi å støtte? Og kun støtte? Eller blir det ukvemsord og kvesting når det butter (for det gjør det alltid i løpet av en kamp)?
Gir det gutta våre selvtillit at vi maser om "Kom igjen, Enga" (dere jobber ikke godt nok), mimrer om Kaasa i Istanbull (alt var bedre før), at dette er selve livet (dere skuffer oss stort om dere ikke leverer) eller rett og slett religionen vår (dere spotter oss ved å ikke levere). Eller når vi synger om søppel eller på annet vis om oss sjøl (VI er Vålerenga, dere er bare innom).
Jeg drømmer om spillersanger til det kjedsommelige (DU er helten, DU er helten og DU er helten) og en tribune som jubler, klapper og hoier for hver minste prestasjon som ikke er farlig (Bra, gutta! Fortsett sånn!). Fortelle gutta at vi trur på dem, helt konkret. Ikke bare trua på Vålerenga, men trua på Sjøeng, Bitri, Strandberg, Kiil-Olsen, Jensen, Borch, Riisnæs, Bjørdal, Strand, Hagen, Jukle, Håkans, Ofkir, Ilic, Børven osv...
Mistenker nesten at tomme tribuner kunne gjort gutta godt mot Stabæk, men for all del, vi får gjøre vårt beste og la nerver og dritsnakk ligge hjemme og heie frem gutta. Om vi klarer å ta 3 poeng for 3. gang på hjemmebane, så smaker det godt for både de på banen og de på tribunen at vi er flere som deler festen.
Føler litt det samme, synes supporter kulturen vi viser ikke alltid bidrar positivt, men gir negative ytringer ovenfor trener, laget, spillere, ledere og som regel går det utover de som er på banen. Jeg og min familie sitter alltid på Oslo Taxi Tribunen, opplever spesielt i derbykamper masse negativitet, ræva kroppsholdninger og masse ukvemsord ovenfor egne spillere. Vi skaper ikke trygghet og prestasjonene blir deretter.
Etter kampene er det alltid; vi vant tribunekampen, selv om vi tapte kampen. Hva vant vi, vi vant ingenting? Jo, vi var en stor gjeng, noen ikledd matchende finlandshetter med ukvemsord som viser fingeren til alt og alle, stopper våre egne overgangsmuligheter med bruk av fyrverkeri og bluss kastes ut på banen når det vi trenger er mål. Dommeren legger heller ikke til disse stoppene i banespillet, vi ødelegger for oss selv og lagets muligheter. Bør og se på sangene, hvor støttende er de egentlig for de utpå banen...vi må skape glede og entusiasme, ikke frykt.
Hvorfor blir gode trenere, gode spillere, spillere i utvikling dårligere ved å spille på Vålerenga? Selvtilliten til gutta, hva med den.. mange blomstrer i andre klubber etter å ha vært hos oss. Vi kan stille oss spørsmålet om vi vil.
Å spille med 5 bak er det mange lag som gjør med godt hell. Men våre sidebacker blir ikke med når vi får ballen og skal angripe, det blir støttepasninger gang på gang tør ikke utfordre, tør ikke gå på overganger- redde for å gjøre feil og blir stående igjen i forsvar. Vi supportere har tatt standpunkt om at spillerstallen er for dårlig med 5 bak. Bakke har klart dette med hell i andre klubber: når vi har ballkontroll og angriper så må vi gjøre det med sidebackene, de må tørre.... og ja de må hjem igjen når vi forsvarer oss.
NÅ MÅ VI STØTTE GUTTA!! juble, klappe, gutta trenger oss. Slutte og alltid finne, lete etter syndebukker og fremheve oss selv på tribunen som så utrolig gode. Andre supportergruppen er langt bedre enn oss, de støtter sine, har bedre sanger og tekstene høres bedre.
Måtte bare, kjør debatt.