Vålerenga mot Bryne

[Gluecoma]

Det finnes noe som heter high risk- high reward, det vi driver med er high risk-zero reward. Vi spiller 100vis av pasninger i bakre ledd med små marginer, eller midt på banen på feilvendte spillere som mister ball. Hva er poenget med å spille sånn? Er absolutt ingenting å vinne på det, og idag holder det på å gå skeis gjentatte ganger. Heldigvis er Bryne vaksinert mot å skåre idag, med unntak av å kløne ballen inn i eget nett.

Heldigvis, så virker det som at vi er solide når vi leder kamper, synes ikke det virker så panikkartet som tidligere.
Vet ikke om ting har snudd, annet enn marginer de to siste kampene.

Poenget med å spille sånn er vel åpenbart. Når det funker gir det rom, lar oss diktere tempo, bygger relasjoner i laget osv. 

Poenget med å øve på det er å bli bedre på det. Man må nesten øve i kamper også.

Syns vi har øvd i 3-4 år uten særlig fremgang, og i tillegg har vi ingen plan b. Igår, når vi setter oss selv i idiotiske situasjoner gang på gang, så savner jeg at man rett og slett prøver noe annet. Jeg sitter med hjertet i halsen hver eneste gang vi sender ballen til keeper som har press på seg inne i sin egen 5-meter. 

Riktignok prøvde Kreutz seg på noen lange crossere, og det ga oss mer dynamikk enn det uendelige småspillet på feilvendte spillere. Så er kanskje kampen igår et dårlig eksempel, siden altfor mange slet med enkle pasninger. Det var mange som ikke hadde dagen, men da er det heldigvis en styrke at vi klarer å ro i land 3 poeng